Først en unnskyldning. Vi hadde til hensikt å levere disse ordene noe tidligere, da vi dekket Football Manager Handheld. Begge spillene er tross alt fotballadministrasjonssimmer basert på populære PC-forfedre og revidert for PSP, begge ble utgitt omtrent samtidig, og vi startet faktisk gjennomgangen vår samtidig. Det er bare det at Championship Manager 2006 har tatt litt lengre tid. Det er tre grunner til dette. Den første er at den er ganske omfattende. Mens Football Manager Handheld valgte en nedskjært retro-tilnærming, går Championship Manager 2006 den andre veien. Det er like stort som PC-forelderen, og dekker 55 ligaer fra de 12 ledende fotballnasjonene. Riktignok kan du bare spille med ligaene i ett land om gangen, men hvert land har alle de passende lagene i alle divisjoner, samt reservelag og ungdomslag. Hver av de resulterende 25 000 spillerne har det vanlige fjellet av statistikk spredt over fem skjermer, som beskriver deres ferdigheter, form og lykke, og de kan alle trenes, overføres, hylles eller fordømtes i media, bøtelagt, degradert eller forfremmet gjennom rekkene, utlånt eller solgt. Overføringsmarkedet er like grundig, med et filtreringssystem som lar deg søke etter spesifikt dyktige spillere forsterket med funksjoner som å kunne speide eller erklære interesse for en spiller for å forstyrre dem, og komplekse avtaler som involverer spillerutveksling og søtningsmidler. Med klubber som forhandler om avtaler eller trekker seg og mediespekulasjoner og misfornøyde fotballspillere som spiller sin rolle, føles Championship Manager 2006 ekte på en måte som Football Manager Handheld ikke helt klarte. Kampene i seg selv er like involverte saker. Det er seks forskjellige måter å se handlingen på, alt fra raske resultater til tekstbeskrivelser, besittelseslinjer og en 2D-kampvisning komplett med publikumslyder. Sistnevnte er åpenbart den mest fristende attraksjonen. Når du begynner som manager å se på ladningene dine (vel, fargede sirkler) som suser rundt på banen er enda mer hypnotisk enn å se på en stum pub-TV, spesielt i laveste hastighet. Kombiner dette med flere taktiske alternativer enn Mourinho kunne be om (egendefinerte formasjoner, spesifikke lag og individuelle taktikker, og til og med spesifikke løp og pasninger for spillere å gjøre), og du vil se hvordan selv før-sesongen vennskapskamper kan absorbere timer. Du kan også forstå hvorfor det har tatt oss uker med av-og-på-spill (og flere oppladninger) å komme oss gjennom bare en sesong. Og selv om den mer uformelle lenestolsjefen kanskje vil hoppe gjennom ting litt raskere (eller til og med dra nytte av den kortere utfordringsmodusen), burde de trofaste være over månen, Brian. Dessverre er den andre grunnen til vår forsinkede gjennomgang – grensesnittet – ikke like positiv. Minst ti prosent av spilletid vår må ha blitt spolert bort for å få tak i det, og våre første forsøk på å navigere på de hyperlinkstrødde sidene uten mus var like frustrerende som å se Lampard og Gerrard prøve å spille den samme rollen på den engelske midtbanen. Selv om vi lærte å bruke snarveier for å lindre denne plagen, føles ikke systemet (som Svens formasjon) helt riktig. Den siste årsaken til at vi er forsinket? Det er det vanskeligste. Vi har vært motvillige til å sende inn vår endelige anmeldelse fordi vi ønsket å være sikre på hvordan vi følte det. På mange måter ser Championship Manager 2006 ut til å ha alle elementene til en klassiker, men det overbeviser oss bare ikke helt. Hovedsakelig er dette ned til kampmotoren, som kan føles som om den prøver å gjenskape flipperspill i stedet for fotball. Herreløse pasninger, avskjæringer og manglende evne til å slå spillere eller skyte på mål er alle en del av det virkelige spillet, men frekvensen av disse hendelsene her sammenlignet med øyeblikk med flytende fotball er ganske sjelødeleggende. Verre, det er en tydelig følelse av at resultatet du får fra å se en kamp er annerledes enn et raskt resultat, med rapporterte kamper som tilbyr langt flere mål enn kamper du spiller gjennom. Ekstrem taktisk triksing kan bidra til å lindre situasjonen, men den grunnleggende vanskelighetsgraden virker mindre tilgivende enn Alex Ferguson. Legg til dette feil som at utskiftede spillere ser ut til å dukke opp igjen, mål som krediteres feil spiller og måten enkelte lag (som Chelsea) virker uslåelige, og det som kunne ha vært en livsoppslukende glede blir et merkelig vanedannende kjærlighet-hat-forhold, ettersom håpet ditt økes og du likevel kommer tilbake for mer (kanskje fansen bør kalles). Til syvende og sist er Championship Manager 2006 et spill med to omganger, hvorav den ene lover ære av Champions League-proporsjoner, mens den andre har en tendens til å levere konferansekost. Hvis neste sesongs utflukt øker spillet på banen, kan det virkelig fortjene sitt "mesterskapsnavn". Akkurat nå er det fortsatt en lovende utfordrer.