I årevis lå monsteret i graven, og landsbybeboerne gikk fredelig i gang med sine saker og prøvde å glemme de forferdelige marerittdagene da HAN hadde spredt skrekk over hele landet. I årevis syntes solen å skinne klarere og avlingene ble høyere enn noen noen gang kunne huske. Sikkert, deres problemer var langt bak dem, og livet var en salig lang tur gjennom paradis. Men deres vidunderlige verden ville bli knust i ett mektig glimt fra himmelen. For lynet hadde slått ned den gamle gravsteinen som lå slått og bevokst med ugress i et mørkt hjørne av den gamle kirkegården. Og akkurat som djevelsk liv en gang var blitt gitt til de døde, ville det bli gitt igjen. Først et fingerrykk, et hjerteslag, så en kraftig bølge av energi til den forvridde kriminelle hjernen som for så lenge siden hadde terrorisert landet i den mektige kroppen til det fæle monsteret. Skrekken var i ferd med å begynne igjen... Frankenstein hadde stått opp fra de døde!