I de mørke delene av Amobeus-tåken står den isolerte serien av stjerner og planeter, Beta Gamma-systemet. Men til de som har tatt Space, Zebarema. En tett bundet klynge av planeter og mørke stjerner, helt unik i hele universet, bundet sammen av et gitter av Plasmisk Energi, som strekker seg mellom en og alle planetene i systemet. Hver planet er sammensatt av anti-element Cybertron, det er den eneste kjente kilden i hele universet, og dens verdi er så stor at mange slike sivilisasjoner har viet alle ressursene sine til å lirke bort en av de mindre ytre planetene fra hovedklyngen, i et fåfengt forsøk på å få tilgang til den utallige rikdommen den ville bringe, når den er fri fra sitt anti-elementære reir. For når cybertronen først er fri fra det antiplasmatiske gitteret, og blir utsatt for positivt stoff i verdensrommet, krystalliserer den og danner cybernitt, det hardeste stoffet i det kjente universet, motstandsdyktig mot alle former for varme og energi, og lar brukerne utvinne den største formen for energi noensinne, stjernene. For hvem som kan kontrollere Zebarema, kan kontrollere Galaxy. Men Beta Gamma-systemet "Zebarema" er motvillige til å gi fra seg cybernittkrystallene og utøver et nesten uslåelig magnetronisk trekk på all materie som prøver å unnslippe dens beskyttende konvolutt. Dermed påta seg bygging av en enorm transportør av den dyrebare lasten, Krystallskipet. Mange år og mange liv har blitt brukt på denne enorme romseileren, og tiden nærmer seg, for skipets skjebnebestemte funksjon, for bare den superlative kraften til ett slikt fartøy kan motstå den magnetroniske dragningen som systemet utøver på en hvilken som helst forlate kropp. På grunn av sin enorme størrelse har skipet blitt bygget i etapper som allerede er sendt ut til Zebarema-systemet. Disse fremdriftsenhetene er til liten nytte andre steder i Galaxy og har blitt konstruert utelukkende for bruk som rømningsmotorer og hjelpemidler som adlyder de merkelige plysiske lovene som er spesielle for Beta Gamma-systemet.